Alles morfar, den største og samtidig minste og mykeste krigeren åndet stille ut sødag 18. februar i en alder av 101 år.
Reisen videre var stillferdig og uten smerte, og vi satt med han til det siste. <br />
Tomrommet morfar etterlater er gigantisk. Tålmodig, gjestfri, inkluderende og med et hjem som alltid var åpent for de som trengte det.
Hvil i fred, morfar, du blir aldri glemt.
Alles morfar, den største og samtidig minste og mykeste krigeren åndet stille ut sødag 18. februar i en alder av 101 år.
Reisen videre var stillferdig og uten smerte, og vi satt med han til det siste. <br />
Tomrommet morfar etterlater er gigantisk. Tålmodig, gjestfri, inkluderende og med et hjem som alltid var åpent for de som trengte det.
Hvil i fred, morfar, du blir aldri glemt.
Alles morfar, den største og samtidig minste og mykeste krigeren åndet stille ut sødag 18. februar i en alder av 101 år.
Reisen videre var stillferdig og uten smerte, og vi satt med han til det siste. <br />
Tomrommet morfar etterlater er gigantisk. Tålmodig, gjestfri, inkluderende og med et hjem som alltid var åpent for de som trengte det.
Hvil i fred, morfar, du blir aldri glemt.
Alles morfar, den største og samtidig minste og mykeste krigeren åndet stille ut sødag 18. februar i en alder av 101 år.
Reisen videre var stillferdig og uten smerte, og vi satt med han til det siste. <br />
Tomrommet morfar etterlater er gigantisk. Tålmodig, gjestfri, inkluderende og med et hjem som alltid var åpent for de som trengte det.
Hvil i fred, morfar, du blir aldri glemt.
En fantastisk far til ei fantastisk datter er gått bort. Minnes hans humor og smittende latter, bl a talen han holdt i 50-årsdagen til deg, Solfrid. Uforglemmelig!
Til min 19 årsdag fikk jeg denne av vår Reserve morfar :
I mitt hjerte i mitt sinn,
Er du for alltid lukket inn.
Nøkkelen tapt og borte er...
Aldri ut du kommer mer...❤️❤️
Alltid i våre hjerter Christen ,
Bitte, Gigi, Vibeke, Unni , Elisabeth, Grethe Lill, Mats
Minneord for Christen Sofus Nigar
Christen vart fødd 23.10.16 i Alversund. Han døydde 18.2.18 på Manger. Mellom desse punkta ligg eit langt liv.
Hans far var prest, og familien budde på ulike stader på Vestlandet før dei slo seg til i Bergen.
Dette kom til å prega Christen sitt liv.
Han var 13 år då dei kom til Vik i Sogn, der dei budde i 8 år. Han gjekk på realskulen i Balestrand i denne tida. Deretter vart det gymnas på Sandane, der han tok artium i 1939. Hans livslange kjærleik til fjell vart vekt i denne tida. Likeeins kjærleiken til nynorsk. Sogn og Fjordane hadde alltid ein spesiell plass i hjartet hans.
Sidan vart det nokre år i Bergen med utdanning og jobb. Han tok teknisk fagskule og vart kjemikar.
Dette var år med eit okkupert Noreg. Han tok også del i forsvaret av landet sitt.
Livsreisa gjekk vidare, tilbake til Sogn og Fjordane, denne gongen til Florø. Han gifta seg i 1948 med Inger og dei flytta til Florø i 1951. Det vart nesten 30 år før dei returnerte til Bergen. Inger var ei staut kone og ei god mor i alle år. Jobben som kjemikar på sildoljefabrikken i Florø var krevjande, tidvis eit reint slit. Eit samfunn for seg med mange gode folk. Der vaks dei to døtrene, Tordis og Solfrid opp i trygge kår. Christen var mykje på jobb, samstundes til stades for kone og døtre når han hadde fri. Kjærleiken til fjell vart overført til døtrene. Interessa for fisketurar i robåt gjekk vidare til Tordis.
I 1980 vart fabrikken lagt ned, og Christen og Inger overtok huset til far hans på Minde i Bergen. Der vart han buande dei neste 30 åra. Dei fekk nesten 6 år i lag på Minde, til ho døydde av kreft i mars-1986. Dei kom kvarandre endå nærare i den tida ho var sjuk.
Etter ei tid kom Laila inn i biletet. Ho og hennar familie var vener av vår familie frå før. Dei fekk vere til støtte og glede for kvarandre i eit par år før ho døydde brått i oktober 1988.
I 1993 flytta Øystein, borneborn, inn hjå han. Dei budde i lag mest heile tida fram til han fekk fast plass på sjukeheimen på Manger i mars 2016.
Det førte med seg at huset vart fylt med unge menneske. Mange budde der i kortare eller lengre tid, når det var naudsynt. Tidvis bar det preg av å vere «reserveheim». Opne dører for alle som trengte det. Han rakk aldri å bli «gammal» i hovudet med så mykje ungt rundt seg. Han likte å snakka med unge folk og var engasjert og oppteken av det som skjedde i verda.
I 2010 vart huset på Minde selt og Christen, Øystein og kona, Kristin, flytta i lag i ny bustad på Radøy, Austmarka. To oldeborn kom til og det var gode år for Christen. Han var trygg i lag med sine. Han var på Dagstova på Veferdssenteret på Manger i fleire år. Det var godt for han.
To døtre, 4 borneborn og 5 oldeborn let han etter seg. Han var kjær onkel til fleire.
Han var morfar til mange fleire av dei unge. Han hadde eit hjarte for mange.
Det er eit stort tomrom etter han.
Han vil bli sakna. Vi ber han med oss vidare i hjartet og tek opp arven etter han. Å ha omsut og omtanke for andre og gjere godt i ei verd som treng at vi er snille med kvarandre.
Fred over hans minne.
So sorry to hear of the passing of this wonderful man. Jim and I met him several years ago when we attended the wedding of Irene and Nick in in Norway. He was an amazing man: gentle, intelligent, receptive with a great sense of abundance and humor. Will never forget his strength and vitality--walking for hours each day ! We know he is resting in peace!