Minneord
Magnar Mangersnes, en sann og trofast venn av Bergen Katedralskole, døde den 9. januar. Det er vemodig å ta inn over seg at han nå er borte. Samtidig er det godt å tenke tilbake på alle de gode minnene vi har fra samarbeidet mellom ham og skolen mens han hadde sitt virke i Domkirken.
Mangersnes var selv elev ved skolen og tok eksamen i 1958. Da han kom til Domkirken i 1971, fikk han ved mange anledninger igjen vandre i de samme steintrappene og korridorene som da han var elev her. Hvert år ble siste skoledag før juleferien avsluttet med gudstjeneste i Domkirken med Mangersnes ved orgelet, og deretter var det julelunsj på skolen for lærere, prest og domkantor. Ved disse sammenkomstene hadde Mangersnes fast plass ved det runde bord på lærerværelset, og samtalene viste at gjesten hadde kunnskaper og interesser som spente over et stort register.
Våren 2003 skulle Bergen Katedralskole feire 850-årsjubileum. Siden skolen hadde sitt utspring i Domkirken, var det naturlig å begynne feiringen der, og Mangersnes ble med i jubileumskomiteen. Det kom fram en ide om å danne et kor sammensatt av sangere fra korene i Bergen Domkirke og daværende og tidligere elever og ansatte ved skolen. Denne ideen var Mangersnes svært positiv til, og han var ikke i tvil om hvilket verk som skulle framføres ved åpningsseremonien, reformasjonskantaten Ein feste Burg ist unser Gott, av Johan Sebastian Bach.
Vinteren 2003 øvde Mangersnes inn korsatsene i kantaten med både rutinerte og urutinerte sangere. 3. april ble den framført av felleskor, solister og musikere fra Bergen Filharmoniske Orkester. En fullsatt kirke med innbudte gjester, skolens ansatte og ikke minst begeistrede elever satte stor pris på konserten og ga helhjertet applaus, også mellom hver sats.
6. april ble feiringen avsluttet med jubileumsgudstjeneste i Domkirken. Også her ledet Magnar Mangersnes an, og som avslutning framførte han et egenkomponert postludium til Scola Cathedralis Bergensis: Toccata sopra over «Vår Gud han er så fast en borg». Det ble en verdig avslutning på jubileumsfeiringen. Og notene er trygt bevart på skolens historiske bibliotek sammen med et lydopptak som ble gjort i kirken.
Innstuderingen og framføringen av Bachs kantate kom til å bære frukter. Mange fra skolen ønsket å fortsette med å synge i kor og meldte seg inn i Bergen Oratoriekor. Mangersnes hadde vist vei inn i en musikkverden som skulle komme til å gi oss store og gode musikkopplevelser i årene som fulgte. De fleste var med i koret fram til det ble nedlagt i 2012. Da hadde vi vært med på å framføre store, kjente verk som Juleoratoriet av Johan Sebastian Bach, Händels Messias og Verdis Requiem. Vi hadde satt oss inn i verk som var fullstendig ukjente for de fleste på forhånd, for eksempel Les Béatitudes av César Franck og Mors et Vita av Charles Gounod. Mangersnes ledet oss trygt og sikkert gjennom de store og utfordrende oppgavene med sin sikkerhet, sin tålmodighet, sine store kunnskaper, grundige forberedelser og sin unike musikalitet. Han var lavmælt, og han brukte ingen store fakter. Likevel visste vi hva og hvor han ville, og vi visste at når konsertdagen kom, da satt alt som det skulle. Årene i Bergen Oratoriekor var til glede og inspirasjon for oss alle og har gitt oss minner for livet.
Anne Lene Berge, Anne-Hilde Nagel, Sol Neergård, Arve Nilsen, Christa S. Skanding, Wenche Smedstad, Bente Getz Sollie, Jan Wilhelm Støren, Signe Haaland Utne
Vis mer
Vis mindre