Tale til bestefar️
Tenk at det var i dag, på denne tiden, at vi skulle samle alle nære og kjære for å ta farvel med bestefar, det hadde jeg ikke sett for meg for litt over 2,5 mnd siden.
Vår sprudlende, lekende, glade og gode bestefar som plutselig ble så syk. Men allikavel hadde en livsglede som var helt unik. Og jeg er så glad for at Hannes gener er pittelitt i meg, det gir meg motivasjon til å kunne bli enda mer som han.
For bestefar er en helt unik mann. Jeg har venninner som har møtt han bare 1 gang og som allikavel snakker så fint om han. Og sånn var bestefar.
Bestemor sier at hun er bortskjemt som har hatt bestefar, og det er vi alle! Til og med de som bare har fått et hei fra han er bortskjemt. Og jeg har jo alltid fått den «ekstra» servicen fra han når jeg er på besøk for det liker bestefar å tulle med.
Det startet fra jeg var liten og alltid spurte bestefar om han kunne hente et glass juice til meg, eller hente noe snop eller hva det skulle være. Så kom han og serverte meg som en kelner og lo hver gang. Han sa alltid «det er akkurat som å være på hotell», og det var det jo, på en måte.
Jeg har vært bortkjemt på flere plan også. Når mamma og pappa gikk fra hverandre, bodde vi en liten stund hos bestemor og bestefar. De har alltid vært tilgjengelig og hjelpsomme. Men spesielt bestefar har kjørt meg til tannlege, venninner, hentet meg, kjørt meg til butikken, så ikke bare var han hotell, han var også taxisjåføren min og alle barnebarna sin.
Bestemor og bestefar har alltid vært i nærheten, når de bodde i Langarinden bodde mamma i Langarinden, når mamma flyttet til frekhaug, flyttet bestemor og bestefar til frekhaug. Det har vært fint å ha de så nærme av flere grunner. Blant annet den gangen bestefar kom med levering. Da satt meg og Pernille på rommet og skulle kose oss, men det var ikke komplett uten noe snacks. Da sendte vi en melding til bestefar som gikk sånn: «Vi ønsker å legge inn en bestilling på brus og sjokolade, med levering til Torvvegen 28». Vi fikk aldri noe svar, men plutselig banket det på ruten og der sto bestefar og danset med brus og sjokolade i hånden. Sånn var bestefar.
Når de bodde i Langarinden var det et fristed for meg etter jeg var ferdig på skolen. Der kunne jeg komme og gå som jeg ville og jeg ble alltid tatt i mot som en hedersgjest. Jeg fikk ta med meg venner og kjæreste. Det var rett og slett mitt 3. hjem, og bestemor og bestefar var mine 2. par med foreldre.
Bestefar sin personlighet og utstråling speiler seg på resten av familien. Vi er en så ressurssterk familie som hjelper der vi kan, og alle er med å bidra. De siste dagene har Kathe klippet håret til bestemor, Thobias fikk låne dressen til bestefar, noen tok dressen på rens, noen handler, noen lager mat, noen som vasker og noen som tørker støv. Sånn var bestefar også.
Jeg har alltid beundret bestefar for Hannes lidenskap for troen sin, og har hatt mange samtaler med han om det. Noen ganger har vi kanskje følt på at bestefar har snakket litt vel mye om Jesus og Gud, men jeg tror vi aldri har vært så takknemlig for at bestemor og bestefar har den tryggheten i troen, som det vi er nå. Og det smitter over på oss andre.
Jeg tar med meg alle egenskapene til bestefar videre, og jeg vet at det er mange fler som gjør det. Sist jeg var hjemme for en mnd siden og skulle si hade til bestefar sa han «vi sees, hvis ikke sees vi i himmelen» og jeg svarte «det gleder jeg meg til».
Vis mer
Vis mindre