Vi vil minnes deg onkel Johannes med glede. Alltid med glimt i øyet, og klar for en god historie. Du er med oss videre i våre hjerter
Kjære morfar/farfar
Vi vil minnes morfar/farfar med glede, en morfar/farfar som alltid var tilstede. Han har alltid stilt opp, gitt de varmeste og beste klemmene, vært der på nedturer og oppturer. Vi er evig takknemlig for at vi har vokst opp alle sammen så nært på både morfar/farfar og mormor/farmor
De var aldri langt unna, og det var lett og rømme hit.
Morfar/farfar har alltid vært flink med julegaver, vi vet ikke om det er mormor/farmor som har hvisket han i øret eller om han har kommet på det selv, men vi har alltid fått kjekke gaver av han. Vi er tre jenter i relativ lik alder, og det var stor stas da morfar/farfar kom med vår første sminkekoffert til jul. En sølv koffert fylt med masse forskjellig. Da morfar/farfar fikk vite at det endelig skulle komme en gutt, var gleden stor da han endelig skulle få kjøpe gutteting, som den første traktoren kenneth fikk.
Morfar/farfar har alltid vært glad i fiske og båt, da vi jenter var med på fisketurer kunne han lire av seg en kommentar med at vi ikke kom til å få fisk så lenge det var jenter i båten. Men fisk ble det, og det var alltid en konkurranse om hvem som fikk først og størst.
Andre ting han var veldig opptatt av var fotball, og da spesielt viking som var favorittlaget. Jeg (benedikte) minnes mange fotballkamper sammen farfar. Som oftest så vi de oppe hos oss, men hvis pappa var på jobbreise så vi de like godt nede hos farfar.
Morfar/farfar var aldri vanskelig og ringe da vi trengte hjelp til og komme oss fra/til buss eller aktiviteter og var alltid tilgjengelig. Noen ganger fikk vi til svar at nei han var reist til tyskland, men selvfølgelig skulle han komme og hente oss. Da morfar har ofte kjørt og hentet på oss, vil jeg si jeg har lært mye om trafikken sammen med han, regler som kanskje bare meg og han er enig i og ikke andre.
Siden vi alle har vært så heldig å ha farmor og farfar så nært oss har vi spist mange middager med de, så lenge det ikke var fisk da. Jeg (Benedikte) husker spesielt godt de gangene jeg kom hjem fra SFO og visste at mamma og pappa skulle lage fisk til middag. da gikk jeg heller ned til farmor og farfar i håp om de skulle ha noe bedre.
Under middagene kunne vi sitte og le av de tørreste vitsene vi kom på, dette var noe jeg og morfar hadde det så gøy med.
Gjennom hele vår oppvekst, du har alltid stilt opp, gitt oss veiledning på veien og ros uten stopp. Så tusen takk kjære morfar/farfar, for alt du har gjort for oss. Med hånden på hjertet kan vi si, verdens beste morfar/farfar det er deg.
MINNEORD
Johannes ble født i Fjærland 23. august 1945, og vokste opp her som yngstemann i en søskenflokk på fem.
Han begynte tidlig å jobbe som gårdsgutt, dette var noe han likte og har fortalt om til både barn og barnebarn. Han var flink å jobbe, men fant også på en del sprell.
Da han var 15 år flyttet de til Tertnes. Johannes begynte som pikkolo på Hotel Bristol i Bergen, og etter hvert som servitørlærling. Det var her han møtte Aud, som han giftet seg med 28. oktober 1967.
De fikk tre barn, Lisbeth, Gunn Torill og Trond, og etter hvert fire barnebarn, Jannike, Benedikte, Sunniva og Kenneth.
Johannes var svært glad i barnebarna og var opptatt av hva de drev med og at de hadde det bra. Han stilte alltid opp hvis de trengte hjelp til noe, som henting og bringing til skole og aktiviteter.
Johannes likte å følge med på det meste av sport. Han var en trofast Viking fan tross mange år i Bergen. Ishockey var og en favoritt og her var laget Stavanger Oilers.
Johannes var glad i å være i båt og drive med fiske, og tilbrakte mange somrer i Polden på Sotra, sammen med familien og svigerforeldre.
Han var også glad i å reise på bilturer og dette var noe han gjorde helt til det siste. Bilturer til Tyskland var favoritt reisemål, men var også på turer rundt i Norge.
En av de siste turene Johannes og Aud var på, var biltur til Bodø og reise med Hurtigruta hjem til Bergen, dette var en fantastisk tur og gode minner å ta med videre.
På tross av alvorlig hjertesykdom satte han seg aldri ned og gav opp. Han likte å være ute i aktivitet og drev blant annet med å snekre fuglehus. Han likte å være sosial og var alltid med tross sviktende helse. Han har alltid hatt en god humor og et godt glimt i øyet, og dette hadde han med seg helt til det siste.
Og med dette lyser vi fred over Johannes sitt minne.