Man kan nok lett tenke at det er litt leit å ha besteforeldre langt borte. At det ultimate er å ha ei bestemor i nabohuset som står parat med fang og kaker til enhver tid.
Mormor tenkte nok også det innimellom. "Vi skulle eid et fly, så, vips, kunne vi bare reist og besøkt hverandre!" pleide hun å si når vi snakket på telefonen da jeg var lita.
Jeg var jo selvsagt med på den drømmen. Men i virkeligheten gjorde Widerøe og SAS absolutt nytten. Og det var fint å reise på ferier til rolige Boge. For å reise til mormor og bestefar betød - i alle fall etter at jeg var fylt 5 - at jeg reiste på ferier til all verdens steder. Jeg satt i en lenestol i stua eller lå i senga inne på det magiske blå rommet og løste mysterier med Bobseybarna og frøken detektiv. Jeg var på uhorvelig eksotiske engelske kostskoler. Jeg lærte om livets tragedier og komedier av de utbroderte skjebnene til fallerte ukebladkjendiser. Mormor bedyrte at hun kjøpte ukebladene på grunn av kryssordene og strikkeoppskriftene... Men jeg tror nok hun koste seg med alle de patosfylte historiene. For hos mormor fra Bygstad på lille Boge var det ikke tvil om at verden var full av spennende historier og alle mulige skjebner. Både i fortellinger og i virkeligheten. Mormor likte å fortelle om sine egne små og store reiser, og særlig om folk hun hadde sett og møtt. Hun lo av alle de rare menneskene hun kom borti og snakket med, om det var på toget fra byen eller på reiser i fremmede land. Like gjerne lo hun av seg selv når hun fortalte om alskens episoder hun hadde vært borti. Hun kastet seg gjerne ut i det, dro av gårde på cruise og turer med bestefar, og hadde alltid et nytt lager av festlige historier å by på etter møter med mennesker på slike turer. Jeg var alltid stolt av mormoren min, som var så åpen og nysgjerrig på livet og på folk. Hun kom ofte med kommentarer som satte ting i perspektiv, og som kunne få meg til å føle at det var hun som var den unge og moderne av oss.
Mormors drøm om et privatfly eller annen umiddelbar form for forflytting kjennes akutt aktuell på ny, her jeg sitter på andre siden av jordkloden og skriver dette. Nå er mormor ute på den største reisen. Jeg tror hun har det bra der. Vi som fortsetter ferden vår her på jorden, må lage våre egne guidebøker. I min tar jeg med meg mye av det mormor har lært meg. Det synes jeg vi skal gjøre, alle sammen.
Elisabeth, Simon, Helene, Julia og Mari
Mormor min mormor, høyt elsket og dypt savnet, men aldri glemt!
Minner om en mormor som alltid stelte i stand, som satte familien først uansett, som likte å være familiens overhodet. Vi har mer enn en gang hørt: ”Erling, no går vi og legg oss”. Mormor, du har gitt meg så mange gode stunder, så mange gode mormorklemmer, så mange sommerferier ved naustet, alltid hadde du noe godt med til oss! Om det var boller og mormorsaft eller god grillmat vi nøt sammen så stod du alltid for kosen. Til tross for at Bergen er kjent for sitt regnvær, husker jeg bare sol og glede fra somrene hos deg og bestn på Vaksdal. Takk mormor for fine stunder, takk for at du har lært meg om familiverdier og det som virkelig betyr noe her i livet; nemlig å nyte hver dag. Jeg håper du har det fint sammen med pappa og at dere mimrer om gamledager og ler med hjertelig røst. Du vil aldri bli glemt, de gode minnene vil leve videre i den vakre familien du har skapt. Takk for alt mormor! Til vi sees igjen <3
Kjære Gulla
Takk for gode minner❤️
Du tok meg inn i familien med åpne armer fra første dag. Mange gode stunder og samtaler har vi delt.
Aldri et vondt ord om andre, en bedre svigermor kunne jeg aldri fått.
Jeg savner deg❤️
Hvil i fred kjære Gulla❤️
Gulla har vore vår kjære mor si gode venninne gjennom heile livet, frå barndom, gjennom støls og ungdomstid , til vegen for dei begge gjekk til bylivet i Bergen . Begge fann dei kvar sin staskar, og vart verande.Dei fire var nære vener , og me som kom til, fekk glede av ferieturar og besøk i barndomen, til Vaksdal. Gjestfrihet og mykje latter. Trufast venskap gjennom alderdomen til foreldra våre betydde mykje for dei, og for oss.
Me minnest med takk det Gulla betydde for oss alle.
Fred over Gulla sitt gode lyse minne.
Kjære mamma.
Når jeg skriver dette er du borte, du slapp være lenger i kroppen din og for meg er det veldig godt å vite at alt det strevsomme du måtte gjennom på slutten av livet ditt kunne du legge fra deg nå. Du var en klippe for meg, en som alltid var der og som hørte på når noe var godt og når noe var tungt. Du var for meg en som alltid hadde et godt ord eller en god skulder. De siste årene var du mer kjærlig enn noen gang. Du strålte som en sol når du fikk besøk. jeg husker minner fra turer til stranden, alltid med boller og saft eller full middag. vi skulle kose oss og bruke dagen der. Vi var på byturer hengende på slep for du skulle rekke alt du hadde planlagt. Du sa du helst ville drevet et pensjonat og det hadde du klart til fulle. Du likte veldig godt å få besøk og at praten gikk. Hver fredag ringte tante Signe og dere fikk en god prat. Jeg lærte å sy av deg og det skulle gjøres nøye og pent. De andre lærte seg å brodere til bunader, men jeg holdt meg til symaskinen. Du var en veldig god lærer, også i grammatikk som var viktig for deg. Vi skulle skrive rett. men aller mest husker jeg alle møter og alle besøk hvor du tok deg av barnebarn og koste deg med den voksende familien din. Jeg tror pappa, familien, huset på Boge og slekta betydde alt for deg. Tusen takk for at du lærte oss at alle mennesker har lik verdi, og at alle har sine evner de kan bruke. Tusen takk for at du gav oss en fantastisk barndom sammen med pappa. Vi hadde en klippe å holde oss i og et lys til å vise oss veien. Nå viser du oss veien i mørke, det er lyst der også. Du var redd for døden og mørket, jeg måtte overbevise deg om at det ville gå bra. Vi er aldri alene. God reise mamma min.
Stor klem fra Randi.
Gulla har vært i livet mitt helt siden jeg kom inn i familien påske 1974. Hele tiden har vi to hatt en helt spesiell allianse og gledet oss ammen over livets lyse sider. Hun var en viktig støtte for oss nordpå og besøkte oss så ofte hun kunne. Det var en spesiell glede å kunne være sammen med henne og hele familien august 2014 i Pisa. Det er ingen tilfeldighet at bildet er tatt under et godt måltid på en listen restaurant i fjellene over Pisa. Det var noe for en elegant dame som henne.