I takknemlighet for mange store musikalske opplevelser.
Jartrud og Ørnulf Elseth
Magnar Mangersnes var en kyndig, allsidig og viktig musikkpersonlighet. Han virket som organist, kordirigent og musikkanmelder. Bl.a. skapte og ledet han «Bergen domkantori» i over 4 ti-år. Nyere musikk av ulike norske komponister ble godt ivaretatt av dirigent og kor. Johan Kvandals krevende korverk Underet ble f.eks. urframført av Bergen domkantori. Se https://www.bt.no/kultur/i/d78JB/hoeydepunkter-i-norsk-kormusikk Kantoriet dro ens ærend fra Bergen til Oslo for å formidle Underet ved minnekonserten for Kvandal i Universitetets Aula i september 2019. Videre trakk han f.eks. fram Islandsmoens «Requiem» fra glemselen og fikk følge av andre. I samband med Eivind Grovens 100-års jubileum i 2001, ble kantoriet oppfordret av Ole Bull akademiet på Voss til å gjøre en konsert med korkomposisjoner av jubilanten. I kjølvannet av konserten satte Mangersnes store krefter inn på å skape en CD med disse verkene som betok ham sterkt. Den vakre og fargerike Cd-en inneholder 16 nummer. Den kom ut i 2005 under tittelen «Frå ottesong til elveleik». Magnar Mangersnes fortjener stor takk for sin strålende innsats gjennom mange år; ikke minst for norsk musikk. Dagne Groven Myhren
I stor takknemlighet for alle opplevelser med Magnar Mangersnes, som menneske, lærer, og musiker. Han viste storheten i musikken. Fred over hans minne.
Minneord
Magnar Mangersnes, en sann og trofast venn av Bergen Katedralskole, døde den 9. januar. Det er vemodig å ta inn over seg at han nå er borte. Samtidig er det godt å tenke tilbake på alle de gode minnene vi har fra samarbeidet mellom ham og skolen mens han hadde sitt virke i Domkirken.
Mangersnes var selv elev ved skolen og tok eksamen i 1958. Da han kom til Domkirken i 1971, fikk han ved mange anledninger igjen vandre i de samme steintrappene og korridorene som da han var elev her. Hvert år ble siste skoledag før juleferien avsluttet med gudstjeneste i Domkirken med Mangersnes ved orgelet, og deretter var det julelunsj på skolen for lærere, prest og domkantor. Ved disse sammenkomstene hadde Mangersnes fast plass ved det runde bord på lærerværelset, og samtalene viste at gjesten hadde kunnskaper og interesser som spente over et stort register.
Våren 2003 skulle Bergen Katedralskole feire 850-årsjubileum. Siden skolen hadde sitt utspring i Domkirken, var det naturlig å begynne feiringen der, og Mangersnes ble med i jubileumskomiteen. Det kom fram en ide om å danne et kor sammensatt av sangere fra korene i Bergen Domkirke og daværende og tidligere elever og ansatte ved skolen. Denne ideen var Mangersnes svært positiv til, og han var ikke i tvil om hvilket verk som skulle framføres ved åpningsseremonien, reformasjonskantaten Ein feste Burg ist unser Gott, av Johan Sebastian Bach.
Vinteren 2003 øvde Mangersnes inn korsatsene i kantaten med både rutinerte og urutinerte sangere. 3. april ble den framført av felleskor, solister og musikere fra Bergen Filharmoniske Orkester. En fullsatt kirke med innbudte gjester, skolens ansatte og ikke minst begeistrede elever satte stor pris på konserten og ga helhjertet applaus, også mellom hver sats.
6. april ble feiringen avsluttet med jubileumsgudstjeneste i Domkirken. Også her ledet Magnar Mangersnes an, og som avslutning framførte han et egenkomponert postludium til Scola Cathedralis Bergensis: Toccata sopra over «Vår Gud han er så fast en borg». Det ble en verdig avslutning på jubileumsfeiringen. Og notene er trygt bevart på skolens historiske bibliotek sammen med et lydopptak som ble gjort i kirken.
Innstuderingen og framføringen av Bachs kantate kom til å bære frukter. Mange fra skolen ønsket å fortsette med å synge i kor og meldte seg inn i Bergen Oratoriekor. Mangersnes hadde vist vei inn i en musikkverden som skulle komme til å gi oss store og gode musikkopplevelser i årene som fulgte. De fleste var med i koret fram til det ble nedlagt i 2012. Da hadde vi vært med på å framføre store, kjente verk som Juleoratoriet av Johan Sebastian Bach, Händels Messias og Verdis Requiem. Vi hadde satt oss inn i verk som var fullstendig ukjente for de fleste på forhånd, for eksempel Les Béatitudes av César Franck og Mors et Vita av Charles Gounod. Mangersnes ledet oss trygt og sikkert gjennom de store og utfordrende oppgavene med sin sikkerhet, sin tålmodighet, sine store kunnskaper, grundige forberedelser og sin unike musikalitet. Han var lavmælt, og han brukte ingen store fakter. Likevel visste vi hva og hvor han ville, og vi visste at når konsertdagen kom, da satt alt som det skulle. Årene i Bergen Oratoriekor var til glede og inspirasjon for oss alle og har gitt oss minner for livet.
Anne Lene Berge, Anne-Hilde Nagel, Sol Neergård, Arve Nilsen, Christa S. Skanding, Wenche Smedstad, Bente Getz Sollie, Jan Wilhelm Støren, Signe Haaland Utne
Takk for inspirerende og tålmodig kor-ledelse gjennom mange år. Du har betydd mye for oss som kjente deg.
Med takk for inspirerende år som korsanger (Randi) under Magnars ledelse
- og for fellesskap i bl.a. Domkantorkollegiet (Per Fr.) gjennom møter og reiser i mange år!
Jeg er evig takknemlig for årene hos deg.
Takk Mangersnes
Takk for et grensesprengende år i Bergen Domkantori 1979/80 med Magnar Mangersnes som en ydmyk og strålende dirigent
Takk for så mange gode minner og for alle store og rike musikkopplevelser!
Stor takksemd til Magnar for all musikalsk formidling og lærdom, fokus, inspirasjon og flotte kyrkjemusikalske opplevingar på Bergen Musikkonservatorium, i Bergen Domkantori, i Musica Sacra, i Norges Kirkesangforbund, og elles som musikar, kurshaldar og inspirator generelt og som orgelkonsulent for kyrkjeorgelet i Jondal.
Magnar Mangersnes til minne.
Det er med stort vemod vi har tatt inn nyheten om at Magnar Mangersnes er død. Gjennom mange år viet han en uke av sin sommer til Musica Sacra sommerkurs som dirigent for voksenkoret. Sommeren 1986 søkte vi etter ny dirigent, og et "Ja" fra Magnar Mangersnes var både overraskende og overveldende og selfølgelig positivt og meget gledelig. At Musica Sacras voksenkor, som besto av sangere med blandet korerfaring og sangkunnskap, skulle få en slik kapasitet som leder, var stort! Forventningene var høye, i hvert fall hos deltakerne. Hvordan hans forventninger var, kan vi bare ane. Forventningene slo til, det ble et årelangt "sommerforhold", hele 22 kurs. Magnar Mangersnes var for mange rett og slett grunn nok til å delta på disse kursene!
Det typiske ved hans dirigentstil var hans lavmælte måte å formidle på, noe som førte til at koret ganske raskt lærte seg å lytte og være stille under øvelsene, noe som igjen ga gode og tilfredsstillende resultater. Vanskelige utfordringer ble mestret, vi kunne merke fremgang for hver ny prøve, og vi fikk også høre og lære mye om verket, komponisten og stilen. Og han holdt ut med oss! På våre uformelle kveldssamlinger, "Husmus", var han en ivrig publikummer. Vi husker godt hans gode- og synlige- humring ved morsomme innslag. Av og til kunne han selv også bidra. For eksempel med sydvest, regnponcho og paraply, da Bergensdelegasjonen skulle presentere seg, eller da han spilte leirgjøk i Leopold Mozarts "Barnesymfoni". Det var tydelig at han trivdes i dette miljøet, og da han ble spurt om han kunne tenke seg å vere dirigent på neste års kurs, var svaret alltid: "Jeg blir med så lenge dere vil ha meg". Det ble mange gode minner. Vi er mange som er takknemlige over å ha blitt kjent med Magnar Mangersnes. Vi lyser fred over hans minne.
For
MUSICA SACRA
Astri Marie Bauer, Anne Lise Grøm
Eg er djupt takksam for det eg fekk lære og oppleve under leiing av Magnar Mangersnes.
I dyp takknemlighet takker jeg for mangeårig vennskap, musikalsk samarbeid, faglig inspirasjon og kollegafelleskap. 13 år gammel ble jeg nabo til familien Mangersnes på Frekhaug, og da jeg startet orgelundervisning hos Thorleif Aamodt i 15-årsalderen, ble jeg også godt kjent med Magnar Mangersnes. Etterhvert inviterte han meg til være organistvikar ved familiegudstjenester i Domkirken, og å spille orgelresitasjoner om sommeren. Han engasjerte meg som pianist og akkompagnatør for Bergen Oratoriekor en lærerik periode, med innstudering av Bachs Matteuspasjon under hans dynamiske ledelse. I kulturbyåret og Bachåret 2000, framførte jeg Bachs samlede orgelverker her på Karmøy. Dette var han levende interessert i. Og som avslutning på en orgelkonsert i Bergen Domkirke ga han meg dette improvisasjonstemaet: «Velt alle dine veier og all din hjertesorg. På ham som evig eier den hele himlens borg» Fred over Magnar Jon Mangersnes sitt minne.
Takk for alt du gav! Hvil i fred!
Eg hadde lese om Magnar Mangersnes i misjonsbladet Santalen i 1994, medan eg var medisinstudent i Kile. Vi song m.a. kantatar av Bach der. Det fyrste eg gjorde då eg hadde flytta til Bergen i sept 2000, var å be om prøvesong. Han bad meg om å syngja ein folketone, og eg valde Med Jesus vil eg fara, den sat i meg sidan 1. klasse. Eg fekk bli med i tenorrekkja i Domkantoriet og sidan har det blitt den eine stjernestunda og musikalske storhendinga etter den andre. Eg er svært takksam for alt han lærte oss, særleg at musikken på ein djup måte uttrykkjer innhaldet i det vi trur på. Slik sa han det også då han spelte i gravferda til systera Kari i Meland. Når me stundom kunne tvila på om me skulle få til den vanskeleg musikken til Fartein Valen, sa han med stoisk ro: Det mognast. Fred over Magnar Mangersnes sitt lyse minne.
Kjære maestro
Det er med stor takksemd eg ser attende på 35 år i Oratoriekoret med Mangersnes som inspirator og dirigent. Hans unike evne til å finpolere, gå i djupet på verket var det som gav oss kjensle av vere med på noko stort i musikken. Det kunne hende at me ikkje alltid var klar til å gå på øving, men etter øving var ein løfta opp og gjekk frå øvinga med ny motivasjon for å synge vidare.
Fred over Magnar Mangersnes sitt minne.
Som korsanger i Bergen Oratoriekor gjennom 39 år, takker jeg for fantastiske musikkopplevelser! Hvil i fred.
Takk for hyggelige og givende samtaler de siste par årene. Alltid positiv og vennlig Vi kondolerer til familien️
Det er underleg å tenke på at denne «kjempa» av eit musisk menneske på alle plan no er borte,ein æra er til ende. For meg personleg vart møte med Magnar skjelsetjande som sanger. Eg opplevde mi tid i koret som ein kontinuerlig sangskule gjennom tretti år i Bergen Domkantori. Eit uttrykk frå Magnar som eg minnast ,når vi jobba med verker av Bach,var dette.»No skal vi bore djupare i verket». Av sterke opplevingar med Magnar var desse to; Førjulskonserten i Berliner Dom,desember 2005,med m.a. norske julesanger. Vi representerte norsk diplomati den gongen. Og så konsertturnéen i høve 70-årsdagen hans i Leipzig hausten 2008. Først og fremst motettkvelden i Thomaskirken med m.a. Lobe den Herren. Det vart ei heilag stund for han då vi sang denne motetten med J.S.B.si grav bak oss i koret .Eg vil lyse fred over M.M.
Magnar var venn, kollega, lærer og inspirator. Stor takknemlighet for det han var og gav. Varme tanker til til de nærmeste.
Takk for mange store stunder!
Takk for hva du har betydd for meg, musikalsk og medmenneskelig. Du fikk hvert kormedlem til å føle seg verdifull.
Takk for all glede du ga gjennom alle årene jeg fikk være korsanger under deg! Og takk for alt du ga gjennom din stillfarne veilefning! Du VAR musikk! Fred med ditt minne!
Vil I fred onkel
Kondolerer til familien. Vil minnast Mangersnes med stor takk. Ingen organist har hjelpt meg meir enn han både i tida som prest på Bømlo og i tida på Bildøy. Gud signe hans minne.
Takk for alt du gav! Fred med ditt minne.
I dyp takknemlighet over en uforglemmelig reise som korsanger under Magnar sin kyndige og inspirerende ledelse. Jeg traff ham første gang høsten 1983 på prøvesang i Bergen Oratoriekor. På sin lune måte spurte han om jeg hadde tid til å være med i et kor til. Og det hadde jeg jo. Slik begynte en inspirerende ferd som sanger i Bergen Domkantori. Et vell av gode minner og musikalske høydepunkt. Magnar, med sine lavmælte instruksjoner, så lavmælte at man nesten måtte sitte ytterst på stolkanten for å få dem med seg. Med sine høyt løftede armer ledet han oss trygt gjennom det ene høydepunktet etter det andre. Uten fiksfakserier, men med inderlig innlevelse og stor musikalitet. Alltid med dyp respekt for den musikken vi arbeidet med, enten det var Palestrina eller Valen. En enorm inspirasjon som preger meg den dag i dag.
Takk for musikken, sangen, gløden og gleden. Hvil i fred, Magnar.
Gode minner fra et kormedlem på 70 tallet
Kordirigenten og kyrkjemusikaren, Domkantor Magnar Mangersnes vert ståande som ei lysande stjerne på den musikalske himmelen. Han nådde det høgaste kunstneriske nivå, men eigde alltid den djupaste respekt for det enkle, ærlege og ekte sjelelege uttrykk.
Ein Gudbenåda musikalsk kunstnar, pedagog og Maestro! Audmjuk på eigne vegne, positiv, lun og lågmælt med unike evner til musikalsk å opna for ein gløtt av himmel.
Ei heilhjarta og enormt omfattande teneste i kyrkjesong og musikk for å løfta fram evige verdiar på ypparste kunstnarleg vis.
Eit livsverk som har bore rik frukt og sett varige, sterke spor.
Mangersnes førte vidare «den femte evangelisten» J.S. Bach sitt motto: "Soli Deo Gloria", Gud åleine skal ha æra!
Mangersnes skapte i takk og glede med tonar og ord, ein himmelsk klang for generasjonar på livsvegen «til paradis med sang.»
Magnar Mangersnes vart feira med ein strålande flott festkonsert i Knarvik kyrkje i høve 80-årsdagen i 2018. Det var ein viktig og hjartevarm honnør som vi no er ekstra glade for at han og mange fekk oppleva. Musikalsk og verbal takk til maestro Mangersnes frå talrike vener, kor, musikarar, solistar, komponist Kjell Mørk Karlsen, ei fullsett kyrkje og ordførarane i Radøy, Lindås og Meland.
Varme tankar og medkjensle til familien!
Takk, fred over minnet!
Vi er mange som med takksemd tenkjer på alt Magnar har fått berika oss med gjennom song og musikk. Alt som 20-åring vart han timelærar ved Nordhordland folkehøgskule, med ansvar for både elevkoret og Skala. Når han stillte opp med desse på julekonserten i Meland kyrkje eller på samlingane på folkehøgskulen,og dei framførte bl.a. Hallelujakoret frå Handels Messias, følte me at me fekk ein glimt av himmelsk musikk. Seinare veit me at livsoppgåva til Magnar har vore å formidla dette vidare, både som organist, dirigent og som fagdommar i både inn-og utland. Men han gløymde aldri kvar han kom frå og kvar han begynte sin karriere som dirigent og organist. Takk for mange kjekke minne - gjennom song og musikk, privat hjå veslesøster Sølvi, eller med ein liten fotball-prat på Stadion (Magnar var også ihuga Brann-supporter-!) . -- Me takkar for velsignelsane, og lyser fred over Magnar sitt rike minne! Varme tankar til Gudrun og Kåre, som no er åleine att i syskenflokken på 6 , og til alle i familien elles! Kvil i fred, gode Magnar!
Hvil i fred
Hilsen Jan-Åke m/familie og Rune m/familie