Anita Bjørkeli Svaler

Tusen takk for gode og gøye minner fra gymnastida,fine Anita️❤️Vi sanket russeknuter sammen i 1992,jeg besøkte deg på internatet,vi skreiv lange brev til hverandre (i timene),og du var en fryd å henge med🥰 Senere "møttes" vi igjen på sosiale medier,og jeg fikk se de flotte bildene dine🤩 Så uendelig trist å tenke på at du er borte,sender varme tanker til flokken din💔🌹Hvil i fred,kjære Anita️❤️

Anita var storesøstra mi. Jeg er så heldig å ha to storesøstre i mitt liv, som alltid har vært der for meg akkurat sånn som storesøstre skal være. Med gode råd, støtte, tull og tøys og kjærlighet. Selv nå, når jeg selv har blitt 42, så kjenner jeg at jeg har - har hatt, to storesøstre i ryggen som har passa på meg og gitt meg en trygghet og kjærlighet jeg kanskje har tatt for gitt.

Hver julaften ringte Anita meg på tampen av kvelden, for å få høre hva jeg hadde fått i julegave og av hvem. Hun ville ha alle detaljene, for det var detaljene hun var mest opptatt av. I år blir det ingen sånn telefon.

Vi pleide å ta bilde av handlevogna vår når vi gjorde ukes- handel. Det vil si, det var jeg som gjorde det på den måten, på den lettvinte måten. Anita tok alle varene ut av handleposen når hun kom hjem, danderte dem på bordet, for så å ta bilde. Vi tok altså bilde av ukeshandelen vår, og avogtil gjetta vi prisen. Mitt fokus var alltid på hvor dyrt alt var. 1700 for dette!? Anita derimot pleide å zoome inn på bildene og spørre hva de ulike varene var og hva jeg skulle bruke dem til. Jeg tok meg som regel tid til å forklare, selv om jeg tenkte det var voldsomt til detaljfokus! Nå er det ingen som kommer til å bry seg om den dumme handlevogna mi.

Når vi hadde noe å klage på, så valgte vi nok ofte hverandre. Fordi vi kunne stort sett klage på de samme tingene og forstå hverandre. Ingen av oss trengte mye bakgrunnsinfo eller presisere hverken det ene eller det andre, fordi vi bare forstod hverandre. Ikke at vi klagde så mye, men akkurat det - å dele erfaringer, opplevelser og følelser i den grad vi to kunne...

Siden Anita er så mye eldre enn meg, så delte vi ikke barndom og ungdomstid i noen stor grad. Hun flytta ut av huset så fort hun kunne og så seg ikke tilbake. Ikke bare dro hun til Hornnes for å gå på videregående, men hun dro sågar helt til Australia og deretter til Alta! Det ble sinnsyke avstander mellom oss. I Alta begynte voksenlivet hennes, da var jeg tenåring. Hun kom hjem til Valle med typen sin. En dødskul biker med Levis-skinnjakke. Og sånn fikk jeg en storebror også. En storebror som kjørte rundt med meg i bilen sin halve natta og var hobbypsykolog når gutter var teite.

Jeg flytta langt jeg og. Tromsø. Jeg hadde det ikke noe bra der oppe. Jeg hadde voldsom kjærlighetssorg, jeg var ensom og deprimert. Anita blei bekymra for meg. På den tiden jobba ho på coop i Vaksdal, men sjefen ville ikke gi henne fri. Så hun sa opp jobben, og fløy opp til meg. Hun sa opp jobben for å passe på meg.

Anita digga ungene mine. Hu sa ofte det, både til meg og til de. At ho elska de. Mari og Julie fikk en helt spesiell plass i hjertet hennes, og jeg er så utrolig glad for at også de fikk kjenne på den kjærligheten som tante Anita sendte, både gjennom ord på SMS og snapchat, og i handlinger når vi møttes. SUP-ing på sjøen her nede, byturer til Bergen og perling i stua. Hun deler kunstner-genet med mine to små, og det var ikke sjelden ungene lagde noe hjemme som enten tante skulle få, eller som tante måtte se. Så da sendte vi bilde. Og der andre kanskje ville holdt seg til et Wow så fint det var, gikk hun gjerne i detalj og kommenterte lyset eller vinkelen eller andre små detaljer. Sånn at man skjønte at hun virkelig Så.

For Anita var utrolig opptatt av detaljene. Alt det små. Det vakre i det ordinære. Sola gjennom vinduet. Lyset når dagen skifter, figurer i skyene, alvene i mosen. Det er ikke så veldig lenge siden hun skrev til meg at livet er gøy! «Livet ass! Så mye gøy oppi det svarte!» skrev hun. Jeg var langt nede i et mørkt hull, og hun ville hjelpe meg opp av det. Anita likte livet, hun så alt det fine, eller - hun så det fine i alt.

Jeg savner deg. Jeg kommer til å savne deg hver dag, alle dager. Jeg er så lei meg. Jeg angrer på ting. Jeg har glemt alle de dumme kranglene. Takk for at du var storesøstra mi. Jeg lover å passe på de fine barna dine, men vet du hva? De har blitt fantastiske voksne - akkurat som deg.

Kjære gode Anita. Det er så vondt at du er borte. Vi kommer alltid til å minnes deg og savne deg i Kvinnefelleskapet som du er en del av. Takk for alle gode stunder, for latter og alvor, dans og sang. Glad for at jeg fikk bli kjent med deg.

Fikk ett kort men veldig varmt levende bekjentskap med deg. Du var som en frisk sommerbris,å du elsket å dele av alle sine kunnskaper. Du har satt fine minnerike spor hos meg og garantert mange andre. Varme tanker til familien og venner. Hvil i fred vakre solstråle.

Alltid blide Anita. Kommer til å savne deg på Sildasten. Der du hadde med SUP-brettet ditt og trente deg opp til å bli så trygg og dyktig. Var en fryd å se deg ute på sjøen, der du kunne holde på i evigheter. Du ga meg tilbud om å prøve, men eg var altfor pysete. Gode minner jeg kommer til huske på .Hvil i fred Anita

Takk for mange gode tenårings-minner fra Valle, kjære Anita.

Takk for alle minner Anita, jeg minnes med glede alle minnene fra Sandvika, Valle og alle ferieturene vi og våre familier hadde sammen. Hvil i fred.

Takk for gode minner

Du var verdens beste tante jeg ville aldri spurt om en annen tante️

Du fikk meg alltid til å smile og jeg kunne ikke bedt om en bedre tante.

Kjære Anita, så brått og altfor tidlig💔
Takk for alle fine år med godheten din, vennskap, turer, samtaler, latter og så mye mer.
Glad i deg og savner deg

Så gode barndomsminner; Anita, Sigrun, Thor, AnneLise, Pål og Karin - i klatretreet mer enn på bakken.

Ikke bare har Dionysos, Kaisa og Tiril mistet mammaen sin, og Trond sin følgesvenn. Vi har mistet en venn, en støttespiller og et samlende punkt. Vi mistet deg så altfor tidlig, Anita. Vi er med dere i sorgen!

Ord blir så fattige. Ka skal ein sei liksom. Savn, tårer, kjærleik. Savn av ei fantastisk dame, ein god venn og humørspreder. Tårer som kjem av alt og ingenting, og som ikkje ser ut til å ha ein slutt. Kjærleik og takknemlig for alle minner, alle samtaler og turer. Takk at du var du, og at me alltid fann tonen sjølv om det kunne gå lang tid mellom kvart møte.

3 blir til 2 og verden blir snudd på hodet. Hva skal vi nå gjøre uten deg? 🥺
Våre hjerter er 💔 og vi kjenner på en uendelig tomhet. Kjære Anita, du har vert en fryd å kjenne, få være din venninne og gjøre gøye ting sammen med. Spise masse god mat, dele gleder og frustrasjoner sammen med. Det blir tomt uten deg vår venn️❤️❤️🌹
Du blir værende i våre hjerter til evigheten
M&M

Dette er ufattelig trist. Mine tanker går til dine kjære: Familie, venner, naboer og kollegaer️ Takk for trivelige år sammen i tiden ungene gikk i barnehagen i Alta, og møter vi fikk til både på hytta ved Lairbotnvannet, på tur på Auslarnes og på besøk hos dere i Vaksdal️❤️
Hvil i fred

Takk for et livslangt vennskap, kjære Anita️ Alle dansene til Pernilla Wahlgren, minner fra ferier og hytteturer. Og i det siste årene, gode samtaler om livet og verden - på godt og vondt Savner deg!️

Kjære, kjære Anita.
Du elska livet frå dag ein, takk for nær på 51 år saman!
Elskar deg

Takk for vennskap️, fototurar, soppturar, samtalar. Saknar deg!

Kjære, kjære vennen min.
Det er så ufattelig at du ikkje er her lenger. Du gjekk inn i stort og smått med ein leikande glød og smittande iver. Du delte raust av din kunnskap og varme.
Eg er så glad for å ha hatt deg i livet mitt i mange år, og trøyster meg med å finna deg i naturen, i fargane og i detaljane.
Glad i deg Anita️

Kjære Anita! Slutten kom brått og overveldande! Takk for å ha fått vera venn med deg i mange år. Du hadde èin egen fin evne til å sjå det fine og vakre i smått og stort; samt at du var flink til å dela detta med menneskene rundt deg ️

Å gode Anita, vi savner deg så allerede. Hvordan kan du være borte, du som var den mest levende av oss alle. Men det er sant at du er på fjellet, i skogen og i hagen. Vi finner deg igjen der. Takk for vennskapet ditt. Glad i deg!